Har hoppet over noen få innlegg, men fortsetter derfra:
#5
Det er en fantastisk tid nå om dagene
Det høres kanskje paradoksalt ut, at jeg ut fra et dyrkingsperspektiv synes at midten av februar er en fantastisk tid, men slik er det faktisk
Inne har de første plantene allerede blitt plantet om for første gang. Det blir nok 2-3 omplantinger til før de havner i bakken (noe skal jo bli i potter da ), men nå er det hele godt i gang. I første rekke er det nærmere 100 tomatplanter som er plantet om, men nå spirer det også blant andre arter. Nye frø, poteter og røtter kjøpes inn og frø fra lageret hentes frem og plantes. Kanner som er vintersådd settes ut og nye kanner for videre såing klargjøres. Det leses og læres om hvordan det skal gjøres i år..
Ute jobbes det også. Veksthus klargjøres, steder man har dyrket før utbedres og nye etableres. Alt mens det er bart den ene dagen og det ligger snø dagen etter. Kompost er jo egentlig oljen i dyrkingen og det er en flott tid til å jobbe med kompost. Det å spre, samle, gjøre klart til toppdyrking og tømme bur og gårder er morsomt når man ser for seg nytten det har og effekten det kommer til å gi.
Det er også en flott tid for planlegging og videre utvikling. Det å gå rundt og titte på hagen om vinteren kan gi mange gode ideer. Det å se for seg hva som ikke gikk så bra forrige år, forestille seg hva man kan gjøre i år, se hva som må repareres siden det ikke lenger er dekket av grønt...er forhåpentligvis et verktøy for å få det enda bedre i år.
Det var litt om hva som skjer her om dagen og litt om tid. Tid er et så spennende begrep/konsept at jeg tror jeg kommer til å skrive litt om det senere. Tid har jo stor betydning for prepping generelt og dyrking spesielt.
#6
Det er svært lenge siden jeg skrev i tråden jeg opprettet og siden det å bidra til positiv aktivitet på forumet, så er jeg lei for det . Jeg får bare fortsette å skrive her litt mer ofte...
For en kort tid siden, så kjøpte jeg inn noen afrikanske kjempesnegler (ikke av de største sortene) med tanke på å forsøke å kultivere disse som en ny matkilde. At mange synes det er sært og spesielt, har jeg full forståelse for, men jeg er konstant på søken etter bærekraftige alternativer som kan gi fett, proteiner, magefyll og gjerne gode smaksopplevelser. Tanken er at jo flere bein man har å stå på, jo lettere er det å bli stående i en krise, sammen med at jeg synes det er morsomt å eksperimentere med det som kan spises.
Så langt har det ikke vært noen stor suksess, alle sneglene lever fremdeles, men de har enda ikke fått noe avkom.
I dag dro frugan og jeg på en tur for å plukke bær til safting mm. Det her har vært en sommer hvor sanking av bær har vært vanskelig, med tanke på tørken, men med tanke på flere bein, så har vi selvsagt også flere bærtyper enn folk flest plukker å lette etter .
På vei til bilen fra det ene stedet vi søkte etter bær, så måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene; "Er det virkelig en vinbergsnegle
(escargot) som ligger rett ved stien . "
https://www.google.no/search?q=vinsnegl ... Nq4QxYlCiM:
https://www.google.no/search?q=vinsnegl ... eho7NExdbM:
Rett ved siden av den jeg fant, så fant jeg jammen en til . Frugan skjønte ikke hvorfor jeg ble så opprømt av å finne to snegler, selv om det var av en stor art hun aldri hadde sett før... Grunnen er at jeg var sikker på at denne arten ikke overlever i vårt klima, Jeg har i løpet av mitt relativt lange liv tilbragt mye tid i naturen og aldri funnet vinbergsnegler her i landet før. Jeg konkluderte raskt med at trolig har noen som har hatt snegler i sitt terrarie isteden for å avlive de, har satt de fra seg i naturen. Så fant jeg en til, langt fra de to første...
Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å google etter lignende funn og jammen fantes det slike snegler noen steder i Norge.
https://www.dn.no/smak/mat/snegler/opps ... -1-5394579
Det stedet som er nærmest, er langt herfra, men jeg tror ikke jeg kommer til å melde inn mitt funn med det første. Jeg snakket med noen lokale som dukket opp når vi spiste vår matpakke på turen, og de bekreftet at de fant disse sneglene fra tid til annen i området, men synes jeg var en rar skrue som ville spise de.
Som laks på løken, så ringte min syrra mens vi var på tur og fortalte at jeg gjerne kunne få det akvariet jeg spurte om de skulle kaste sist jeg var på besøk hos de. Syncronicity in time...eller bare en av de fantastiske sammentreff som noen ganger skjer. Uansett så har jeg nå et akvarium i kjelleren med både kjempesnegler og vinbergsnegler
Jeg har nå funnet ut at disse sneglene ikke utgjør noen trussel i vår natur, siden de ikke spiser levende plantematriale, men helst vil ha dødt/vissent plantematriale. Om noen har mer å bidra mer i forhold til føde og oppdrett av disse, så setter jeg stor pris på innspill.
I tillegg til sneglene, så plukket vi 25l aronia/svarsurbær, 8l slåpe/slån og 0,5l eienerbær/enbär
(for ikke å kuppe tråden om kjøttkonserver, så spør jeg Fotogenmannen her isteden: Synes du leverposteien fungerte? Ut fra bildene så benyttet du svært mye mindre glass en vi har gjort, så jeg regner med at du har endret tidene? Jeg glemte å skrive at mye fett kommer ut av glassene . En gang var det et glass som sprakk i prosessen for meg og da ble det virkelig søl, men de andre glassene var hermetisk lukket.)
Svar fra yyy:............................
#7
Jeg kommer til å skrive litt i tråden om testing av hermetikk (konserver). Det vil da være hermetikk som er kjøpt som er ny for meg, hermetikk som er til salgs i Norge (tips til dere som er innom Norge og vil kjøpe med hermetikk til Sverige), diverse jeg har hermetisert selv (bare det som er hermetisert i min all-american og hermetikk som er utgått på dato (har noen skikkelige perler liggende her, fx stridsrasjoner som nærmer seg 35-40 år .
Crusoe tester hermetikk / konserver #1
Svin ytrefilet fra 2015 konservert i min all-american trykkoker.
Kjøttet er hermetisert i gjennomsiktige glass, altså kan lys ha påvirket innholdet. Kjøttet er lyst mot gul/hvit/beige, slik tilberedt svinekjøtt normalt er. Det som er nærmest å sammenligne med er vel bog-picknick skinke i konserver. Fargen er mer rosa / frisk på sistnevnte enn på egen produksjon.
Strukturen på egen hermetikk synes jeg var bedre enn på kjøpt. Det var mer "tyggemotstand" og dermed mer følelse av å spise kjøtt enn ved kjøpeskinke på boks.
Smaksmessig var egen skinke ganske nøytral. Litt smak av umami og svakt smak av salt. På den andre siden er den uten tilsettningstoffer, med unntak av salt.
Konklusjon:
I fremtiden bør jeg være litt mer generøs med salt og eventuelt krydder. Som kjøttkonserver så synes jeg at strukturen, følelsen av å spise kjøtt var langt bedre enn kjøpevarianten. Siden svinytrefilet går å få kjøpt til 40,- pr.kg. så blir dette svært prisverdige kjøttkonserver. En relativt billig og grei kjøttkonserv som minimum lar seg lagre i 3 år uten at det går nevneverdig utover smaken. Jeg vet at det er lite fett i ytrefilet, men det var ingen harsk smak eller annen bismak.
Det blir mer hjemmelaget hermetikk av ytrefilet svin til lageret.
#8
Vi har hatt noen chili dager her hjemme! Det har blitt noen dager hvor tårene har trykket på, men nå er det snart over. Vi flyttet tidligere inn en del chili planter slik at vi kunne skåne de for høsten og de er nå høstet
Nå har vi høstet det som trolig er siste høst av chiliplantene. Det er vanskelig med navn, men det som er høstet frø fra, så er det;
#1 grønn chili, disse blir lange.men er også tynne. Blir til slutt røde. Ganske milde.
#2 Birdseye / thaichili. Små, men svært sterke frukter. Tror det er de som kalles piri-piri.
#3 Peter, sjelden chilitype, litt sterk, kan ligne på noe som har gitt den navnet "den erotiske chilien".
#4 Habanero. Trenger neppe mer beskrivelse. Svært sterk. Ser ut som små skrukkete paprika. (har fått mange av disse)
#5 Vampire. Til tross for navnet smaker disse mildt. Utvikler seg fra nærmest sorte til dypt blodrøde.
Så langt har det blitt chilisaus xxx/tra strong, syltet chili og tørket chili. Håper at frugan kan selge en del av det! Uansett så blir det mer enn nok til oss.
Planen er å øke med 5 nye typer til neste år. Håper å selge mange som planter, kanskje kan vi også selge frø etter hvert.
#9
Chilisausen fra i høst ble en knallsuksess! Jeg gav en flaske til en venn som hjelper meg mye med preppingen og han ringte meg opp samme kveld og ville kjøpe alle flaskene frugan skulle selge på markeder . Det var færre enn han ville ha, men han fikk de vi kunne selge. Jeg laget ikke så mye siden den var såpass sterk og frugan var usikker på om det var noe å selge... Jeg har latt andre prøvesmake av egen batch og flere vil kjøpe til neste år... Resten av eget lager er nå spist opp og min eldste sønn, som spiser mye chilisaus, mener at min er den beste... . Satser på at årets chilihøst blir like bra så får jeg lage en real porsjon til neste år!
Som nevnt i andre tråder så slaktet jeg gjess og kaniner for et par dager siden og noe av dette er bearbeidet og havnet i matlageret. Her følger oppskriftene:
Gåseconfit
Gåselår deles i over og under lår og legges i grovt salt en 7-8 timer. Deretter tørkes bitene rene for salt, legges tett i en stor jerngryte sammen med hvitløk, rosmarin og hel pepper. Kjøttet dekkes med flytende gåsefett og gryta settes i ovn på 150*C. La kjøttet putre i 1,5-2 timer, til kjøttet lett slipper beinet. Kjøttet legges i varme store norgesglass og la det være en 5-6 cm til kanten av glasset. Fyll på med kokende gåsefett til det dekker over kjøttet og forsegle glasset.
Småkjøtt av kanin
Her benytter jeg øvre del av frambein, lår delt i biter og buklist delt i biter. Bitene kokes i en kraft av avskjær fra gås og kanin, med salt, hel pepper og laubær til de er nesten gjennomvarme (rosa i midten). Deretter legges kjøttet i 1/4 gallon norgesglass til det er 4 cm igjen til kanten.Fyll på med kokende kraft til det dekker kjøttet. Glassene forsegles og kokes i en all-american trykkoker, ved 10 bar i 90 minutter.
Vi får mer og mer egenprodusert kjøtthermetikk i lageret og jeg synes det er spesielt morsomt å hermetisere kjøtt fra eget slakt. I løpet av den nærmeste tiden kommer jeg til å lage leverpostei av slakt fra 18/19 så det blir enda noen kg til lageret. Det at det er billigere og smaker bedre enn industri kjøtthermetikk er heller ingen ulempe
Resten av slaktet, kaninlår/rygg, gåsebryst og vinger er vacumpakket og fryst til middager fremover. Halser, krås, hjerter og fugleføtter er fryst og vil bli til suppe.
(halsene blir nok stekt lenge og spist av meg. Jeg har "dibs" på disse, siden gås og kalkunhals er en personlig favoritt.)
Gåsefett er en annen favoritt og er helt knall til å steke poteter i. I år har jeg fått nesten en kg rent fett pr. gås og det er jeg svært fornøyd med. Jeg plukker alt løst fett jeg kan når jeg stykker fuglen. Spesielt i bukhulen og rundt tarmene er det mye fett. Det er en fordel om fuglen er ganske kald når dette gjøres. Deretter trimmer jeg stykkene for skinn og fett, samt skjærer av så mye som mulig skinn og fett fra restene av stykkningen. Fettet og skinnet legges i en kjele på svak varme til alt fettet har smeltet og det helles på varme patentglass.
(ed. del av oppskrift)
Svar fra zzz:.........................................
#10
Hei zzz!
Jeg synes det er morsomt å benytte så mye som mulig, både av dyrene og i annet. Det som startet med å være et prosjekt med prepping går mer og mer over i å bli både en livsstil og filosofi og det å benytte så¨mye som mulig hører med.
Så langt mestrer vi ikke garvingen av skinn helt enda, men vi er på vei. Det er frugan som står for den delen og det er alun garving hun jobber med. Så langt så er det det å få skinnene myke nok som er utfordringen. Trolig er det strekking og manuell bearbeiding av skinnet vi må jobbe mer med, det ligger noen skinn på badet nå, så vi får se om resultatet blir bedre i år.
Så langt har hun trekt et liggeunderlag med kaninskinn for meg og setet på en stolsekk jeg bruker på isfiske. Jeg vet hun har lyst til å lage sitteunderlag og andre småting hun kan selge på marked om hun får taket på garvingen. Det er nok bare et tidsspørsmål før hun har knekt koden og garvingen blir vellykket.
Spiserør, lunger, nyrer og annet småplukk gir vi til hønsa. Det jeg etterhvert ønsker jeg kan finne bruksområder for er kaninhoder og ører. Siden vi har belgiske kjemper og krysninger av denne til slakt, så blir det mye ører og hoder. Nyrer har jeg benyttet tidligere, men siden alle i familien har litt avsmak for disse, så går de til hønsa.
Fjær og dun benytter vi så langt ikke. Jeg har en bekjent og nabo som driver med gjess i større scala en oss og jeg vet at han eksperimenterer med dun til å fylle puter med. Jeg avventer og ser hvordan han gjør det og om det er et alternativ for oss. Den samme naboen plukker også de største og flotteste fjæra og sender til en i Tyskland som lager fjærpenner. Regner med at det er et svært lite marked for dette, men har så vidt forsøkt å lage noen fjærpenner selv.
Svar fra annen i tråden:.........................................
#11
Hei yyy!
Jeg synes det er morsomt å benytte så mye som mulig, både av dyrene og i annet. Det som startet med å være et prosjekt med prepping går mer og mer over i å bli både en livsstil og filosofi og det å benytte så¨mye som mulig hører med.
Så langt mestrer vi ikke garvingen av skinn helt enda, men vi er på vei. Det er frugan som står for den delen og det er alun garving hun jobber med. Så langt så er det det å få skinnene myke nok som er utfordringen. Trolig er det strekking og manuell bearbeiding av skinnet vi må jobbe mer med, det ligger noen skinn på badet nå, så vi får se om resultatet blir bedre i år.
#12
Så langt har hun trekt et liggeunderlag med kaninskinn for meg og setet på en stolsekk jeg bruker på isfiske. Jeg vet hun har lyst til å lage sitteunderlag og andre småting hun kan selge på marked om hun får taket på garvingen. Det er nok bare et tidsspørsmål før hun har knekt koden og garvingen blir vellykket.
Spiserør, lunger, nyrer og annet småplukk gir vi til hønsa. Det jeg etterhvert ønsker jeg kan finne bruksområder for er kaninhoder og ører. Siden vi har belgiske kjemper og krysninger av denne til slakt, så blir det mye ører og hoder. Nyrer har jeg benyttet tidligere, men siden alle i familien har litt avsmak for disse, så går de til hønsa.
Fjær og dun benytter vi så langt ikke. Jeg har en bekjent og nabo som driver med gjess i større scala en oss og jeg vet at han eksperimenterer med dun til å fylle puter med. Jeg avventer og ser hvordan han gjør det og om det er et alternativ for oss. Den samme naboen plukker også de største og flotteste fjæra og sender til en i Tyskland som lager fjærpenner. Regner med at det er et svært lite marked for dette, men har så vidt forsøkt å lage noen fjærpenner selv.
Svar fra zzz:...................................
#13
Hei zzz!
Jeg har også hørt at hardt arbeid er det eneste som gjelder. En ting jeg vurderte å prøve var å ha skinnene i sengetøy og kjøre de i sentrifuge sammen med tennisballer. En jeg snakket med sa at det var unødvendig å prøve. I følge han er det strekkingen i arbeidet som er viktigst og det kan man bare gjøre med hånd.
Jeg har for meg at jeg har hørt/lest at blant innuitter og indianere så er det vanlig å tygge skinnene i bearbeidingen. Frugan synes ikke det hørtes ut som noe god ide Ideen med å skjære remsor og veve synes jeg var spennende. Vi har ingen vev, men å lage en ramme og teste ut burde jo gå greit. Jeg skal sende forslaget videre til frugan.
Kaninører kan vel sikkert tørkes til hundesnack. Har ingen hund selv for tiden, men kjenner jo mange som har hund.
)
Potethøsten har vært dårlig i år,men i dag fant jeg to poteter på et sted jeg ikke viste jeg dyrket potet og det er de største potetene jeg har sett i mitt liv. De to potetene veide til sammen 1,3 kg